Forsinket betalingsgebyr - hvem kan innføre dette?
Har du hørt om forsinket betalingsgebyr? Dette er en alternativ til purregebyr og man har selv anledning til å bestemme beløpet som skal kreves inn, så lenge det ikke overstiger NOK 400. Gebyret skiller seg fra andre bestemmelser i inkassoloven, så hva er det som faktisk gjelder? Svaret får du her.
Hva er EU-gebyret?
Forskriften trodde i kraft 1. juli 2022.
For å få bukt med stadig økende kredittid mellom næringsdrivende i EU og EØS området har EU innført et forsinkelsesgebyr som en fordringshaver kan pålegge en kunde som betaler forsinket i henhold til avtalt forfall. Finansdepartementet kan regulere gebyrets størrelse hvert år den 1.1 og den 1.7. Per dags dato fastsettes gebyret til NOK 400 etter forsinkelsesrenteloven §3 - første ledd.
I praksis betyr dette at dersom en kunde har betalt for sent i henhold til avtalt forfall så kan man ilegge kunden dette gebyret som kompensasjon for det arbeidet det er å kreve inn forfalte fordringer.
Hvem kan innføre dette?
Kun for næringsdrivende
Videre er det viktig å legge merke til at bestemmelser for utsending ikke er det samme som inkassoloven. Så hva er forskjellen? Ved inkasso må kravshaveren vente 14 dager etter forfall før gebyret kan å bli betalt.
MEN! EU-gebyret kan kun kreves inn av næringsdrivende, ikke privatpersoner.
Krever ingen avtale
På samme måte som ved forsinkelsesrenter, er det ikke krav om at det er inngått en avtale om at skal betales EU-gebyr ved for sen betaling. Skulle det på et senere tidspunkt iverksettes inkasso for å få inndrevet det ubetalte kravet, vil skyldneren være pliktig til å betale inkassoomsetninger. Det kan også bli tatt hensyn til om det skal betales EU-gebyr utifra størrelsen på inkassokostnadene.
