EU vedtar frivillig standard for bærekraftsrapportering – hva betyr det for norske virksomheter?
3. juli vedtok EU-kommisjonen en ny frivillig standard for bærekraftsrapportering (Voluntary Sustainability Reporting Standard – VS). Samtidig ble de europeiske bærekraftsstandardene (ESRS) revidert som en del av Omnibus I-forenklingspakken.
Standarden bygger i stor grad videre på VSME, som allerede er godt kjent hos mange virksomheter. Det virkelig nye ligger derfor ikke i innholdet, men i at standarden nå er formelt fastsatt og skal fungere som et såkalt verdikjedetak. For norske virksomheter med færre enn 1000 ansatte betyr dette et tydeligere vern mot omfattende informasjonskrav fra større kunder og andre rapporteringspliktige foretak.
Fra anbefaling til bindende standard
Fram til nå har VSME vært en anbefaling fra EU-kommisjonen. Den nye VS-standarden erstatter anbefalingen og blir en del av EUs regelverk. Kommisjonen understreker at ingen nye datapunkter eller moduler er lagt til – endringene er begrenset til det som er nødvendig for å samsvare med de reviderte ESRS-standardene. Virksomheter som allerede bruker VSME vil derfor kjenne igjen både struktur og innhold.
Verdikjedetaket blir en realitet
Den viktigste endringen er at standarden nå fungerer som et formelt verdikjedetak. Rapporteringspliktige foretak kan som hovedregel ikke kreve mer bærekraftsinformasjon fra virksomheter med inntil 1000 ansatte enn det standarden legger opp til. Mindre virksomheter får dermed et konkret rettslig grunnlag for å avvise mer omfattende informasjonskrav, noe som skal redusere rapporteringsbelastningen fra kunder, banker og andre aktører i verdikjeden.
Ekstra lettelser for de minste
Virksomheter med ti ansatte eller færre får i tillegg gjort enkelte miljørelaterte opplysninger frivillige, og har dermed et ytterligere vern mot rapporteringskrav sammenlignet med øvrige foretak som bruker standarden.
Hvem omfattes?
Mens VSME opprinnelig var utviklet for mikro-, små- og mellomstore virksomheter, retter den nye standarden seg mot foretak med inntil 1000 ansatte. Samtidig er antall rapporteringspunkter redusert sammenlignet med VSME, for å holde standarden på linje med de forenklede ESRS-standardene.
Når trer dette i kraft?
Rettsakten er vedtatt av EU-kommisjonen, men er ennå ikke trådt i kraft. Før det kan skje, skal Europaparlamentet og Rådet gjennomføre en kontrollperiode på to måneder, med mulighet for ytterligere to måneders forlengelse.
Når forordningen trer i kraft, kan virksomheter med inntil 1000 ansatte ta i bruk standarden frivillig med én gang. Selve verdikjedetaket, altså begrensningen på hva rapporteringspliktige foretak kan kreve av mindre verdikjedepartnere – gjelder imidlertid først for regnskapsår som starter 1. januar 2027 eller senere.
Status i Norge
Regjeringen har allerede foreslått nødvendige lovendringer i Prop. 106 L (2025–2026). Forslaget innebærer blant annet at virksomheter med færre enn 1000 ansatte skal kunne begrense hvilken bærekraftsinformasjon de må gi til større rapporteringspliktige foretak. Foretak som respekterer disse begrensningene skal samtidig anses å ha oppfylt sine krav til innhenting av bærekraftsinformasjon fra verdikjeden. Selve innholdet i standarden er ikke tenkt tatt inn i loven direkte, men i forskrift.
Lovforslaget er foreløpig ikke behandlet av Stortinget.
