En ny fase i EUs bærekraftsregulering: Strategiske konsekvenser, risiko og veivalg for virksomheter
- Oppsummering:
De nye endringene markerer ikke en svekkelse av bærekraftsagendaen, men et skifte mot mer målrettet regulering. For virksomheter gir dette:
- mer rom for prioritering
- lavere administrativ byrde
- større ansvar for å bruke bærekraftsarbeidet strategisk
De selskapene som lykkes fremover er de som ser bærekraft som en integrert del av virksomhetsstyring, risikohåndtering og forretningsutvikling – ikke bare som rapportering.
Et paradigmeskifte i EUs bærekraftsagenda
EUs bærekraftsagenda har det siste tiåret vært en sentral drivkraft for virksomheters arbeid med klima, miljø og sosiale forhold. Gjennom omfattende regelverk og politiske initiativer har EU gradvis etablert et rammeverk for hvordan selskaper skal måle, rapportere og håndtere bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter – særlig gjennom den europeiske grønne given.
I 2025 skjedde det imidlertid et tydelig politisk skifte. Et mer krevende geopolitisk og økonomisk landskap førte til at konkurranseevne og administrative byrder fikk større vekt i EUs lovgivningsarbeid. Resultatet ble et arbeid med å forenkle flere sentrale bærekraftsregelverk, uten samtidig å gi slipp på de overordnede klima- og bærekraftsmålene.
Endringene er nå formelt vedtatt og trer i kraft 18. mars 2026. EUs medlemsstater er deretter forpliktet til å implementere direktivene i nasjonal lovgivning senest 19. mars 2027, med unntak av bestemmelsene i CSDDD, som skal innarbeides senest 26. juli 2028.
Nedenfor gjennomgår vi de viktigste endringene – og hva de betyr for virksomheter.
CSRD – økt fokus på de største aktørene
CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive), som regulerer bærekraftsrapportering i EU, har gjennomgått en omfattende revisjon. De største endringene gjelder hvilke selskaper som omfattes og omfanget av rapporteringskravene.
En av de mest merkbare endringene er at antallet selskaper som omfattes av direktivet reduseres kraftig. Estimater viser at omtrent 80 prosent færre selskaper vil være rapporteringspliktige sammenlignet med den opprinnelige CSRD-implementeringen.
Bør du rapportere likevel? Absolutt. Les mer om hvordan vi hjelper bedrifter med bærekraft eller kontakt oss for en prat.
Nye terskelverdier
Følgende virksomheter omfattes nå av rapporteringskravene:
- Europeiske selskaper med
- mer enn 1 000 ansatte, og
- årlig nettoomsetning over 450 millioner euro
- Ikke‑europeiske selskaper som
- genererer over 450 millioner euro i nettoomsetning i EU i to påfølgende regnskapsår, og
- har datterselskap eller filial i EU med over 200 millioner euro i nettoomsetning
For virksomheter som omfattes, skal bærekraftsrapportering gjelde for regnskapsår som starter 1. januar 2027 eller senere.
I praksis innebærer dette at bærekraftsrapporteringen i hovedsak blir et krav for større selskaper og konsern, mens mindre og børsnoterte selskaper i stor grad unntas fra de obligatoriske kravene.
Vil du ha flere saker som dette i eposten din? Meld deg på vårt nyhetsbrev.
ESRS: Betydelig forenkling av rapporteringsstandardene
De europeiske bærekraftsrapporteringsstandardene (ESRS) forenkles betydelig:
- Antall datapunkter reduseres med 61 prosent
- Strukturen blir tydeligere og mer oversiktlig
- Vesentlighetsvurderingen får økt betydning
Små og mellomstore virksomheter får mulighet til å bruke den frivillige VSME-standarden.
I tillegg innføres tydeligere begrensninger for informasjonskrav i verdikjeden:
- Rapporteringspliktige selskaper kan ikke kreve bærekraftsinformasjon fra leverandører med færre enn 1 000 ansatte, dersom informasjonen ikke inngår i den frivillige standarden
- Mindre leverandører har rett til å avstå fra ytterligere informasjonsforespørsler
CSDDD: Snevrere anvendelsesområde for selskapsansvar
CSDDD (Corporate Sustainability Due Diligence Directive) får også et mer avgrenset virkeområde. Kravene gjelder nå kun de aller største konsernene:
- Omsetning over 1,5 milliarder euro
- Mer enn 5 000 ansatte
Medlemsstatene skal implementere endringene senest 26. juli 2028, og direktivet trer i kraft 26. juli 2029. EU-kommisjonen skal publisere veiledning for aktsomhetsvurderinger senest 26. juli 2027, noe som gir selskapene to års forberedelsestid.
- Hva gjelder for norsk rett?
EUs implementering av regelverkene Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og aktsomhetsdirektivet Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD) har gjort det nødvendig å evaluere åpenhetsloven i lys av de forpliktelsene som følger av disse regelverkene.
Barne- og familiedepartementet har fått i oppdrag å innhente relevant informasjon og utarbeide en evalueringsrapport som skal danne grunnlag for et endringsforslag til åpenhetsloven samt gjennomføring av CSDDD i norsk rett. Det er foreløpig ikke kjent når arbeidet vil være ferdigstilt, men det forventes at samspillet mellom norske regler og EU‑regelverkene vil bli forbedret.
Hva betyr dette for virksomheter fremover?
Selv om mange selskaper nå faller utenfor de formelle rapporteringskravene, betyr ikke dette at bærekraftsarbeidet mister relevans. Kravene lever videre gjennom:
- verdikjeder
- investorer og långivere
- kunder, samarbeidspartnere og offentlige innkjøp
Bærekraft forblir et strategisk konkurransefortrinn og i økende grad et krav for å kunne delta i forretningsmuligheter, også for selskaper som ikke er direkte rapporteringspliktige.
