Bærekraftsrapportering - hva gjør jeg?
Bærekraftsrapportering har gått fra å være et frivillig initiativ for enkelte virksomheter til å bli et viktig tema i styrerom, ledergrupper og organisasjoner over hele Europa.
For noen virksomheter handler rapporteringen om å oppfylle lovkrav. For andre handler det om å dokumentere arbeidet overfor kunder, samarbeidspartnere, investorer og ansatte.
Uansett størrelse på virksomheten blir bærekraftsrapportering stadig viktigere som verktøy for å skape innsikt, redusere risiko og styrke konkurransekraften.
I denne artikkelen ser vi nærmere på hva bærekraftsrapportering er, hvem som omfattes av kravene, og hvordan virksomheter kan komme i gang.
Hva er bærekraftsrapportering?
Bærekraftsrapportering er virksomhetens måte å dokumentere hvordan den arbeider med miljømessige, sosiale og økonomiske forhold.
Rapporteringen gir interessenter innsikt i hvordan virksomheten håndterer temaer som blant annet klima, arbeidsforhold, menneskerettigheter, styring, etikk og samfunnsansvar.
Målet er ikke bare å rapportere aktivitet, men å vise hvordan bærekraft integreres i virksomhetens strategi, drift og beslutninger.
Les mer om hva de ulike dimensjonene innebærer her
Når en bedrift oppgir bærekraftsinformasjon, må den først gjøre en grundig vurdering av hvor bedriften har vesentlig påvirkning på bærekraftsforhold, inkludert leverandørkjedene. Dette betyr at bedriften må identifisere de områdene hvor den har størst innvirkning på miljøet og samfunnet, og dermed hvor den kan gjøre størst forskjell når det gjelder bærekraft.
Videre må bedriften vurdere hvilke krav utenfra som er vesentlige for bedriften, for eksempel lover og regler, bransjestandarder og forventninger fra interessenter. Det er viktig at bedriften tar hensyn til disse kravene når den utarbeider sin bærekraftsinformasjon.
Når bedriften har gjort disse vurderingene, må den samle opplysninger og data om sin bærekraftsinnsats og presentere disse på en klar og relevant måte. Dette kan gjøres i form av en rapport, på bedriftens nettsider eller andre relevante steder.
For store selskaper er det et krav å offentliggjøre en egen redegjørelse om bærekraftsinnsatsen, og mange bedrifter velger også å sette egne strategier og mål, for eksempel CO2-utslippsreduksjonsmål, og rapportere om progresjonen for disse målene. På denne måten kan bedriften vise at den tar bærekraft på alvor og at den arbeider aktivt for å redusere sin påvirkning på miljøet og samfunnet.
Kravene rundt bærekraftrapportering
Kravene til bærekraftsrapportering kan variere avhengig av land, bransje og selskapets størrelse. I Norge følges EUs krav av regnskapsdirektivet og gjelder alle børsnoterte selskaper (over 500 ansatte) eller overstiger 2 av 3 terskler: Balansesum større enn 20 millioner euro, omsetning 40 millioner euro eller overstiger 250 ansatte.
Vi nevnte tidligere at det ikke var pålagt og det stemmer for så vidt, siden kravene ikke gjelder for SMB-bedrifter.
Lovverket pålegger alle børsnoterte selskaper å rapportere inn på arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter, sosiale forhold og bekjempelse av korrupsjon. Den 10. November 2022 ble EUs bærekraftsdirektiv (CSRD) vedtatt i EU parlamentet og formålet er å gjøre din bedrift ytterligere ansvarlig for innvirkningene dere har, samtidig som det gir tilgang til at investorer og offentligheten får informasjon om bærekraft lett tilgjengelig hos dere.
Du kan lese mer om lovverket i Regnskapsloven her - “Redegjørelse om samfunnsansvar”
Her er noen vanlige krav og retningslinjer for bærekraftsrapportering:
- Rapporteringssyklus: Bedrifter bør rapportere om sin bærekraftsinnsats regelmessig, for eksempel årlig.
- Bærekraftstemaer: Bedrifter bør rapportere om de bærekraftstemaene som er relevante for deres virksomhet, for eksempel klimaendringer, sosial rettferdighet, menneskerettigheter og miljøpåvirkning.
- Kvalitetssikring: Bærekraftsinformasjonen bør være pålitelig, relevant og nøyaktig, og bedriften bør ha et system for å sikre kvaliteten på informasjonen.
- Standarder og retningslinjer: Bedrifter bør følge internasjonale standarder og retningslinjer for bærekraftsrapportering, for eksempel GRI-standarden (Global Reporting Initiative) eller UNGC-prinsippene (United Nations Global Impact).
- Stakeholder-engasjement: Bedrifter bør involvere interessenter i bærekraftsrapporteringen og ta hensyn til deres synspunkter og bekymringer.
- Måloppnåelse: Bedrifter bør rapportere om sin fremgang mot bærekraftsmål og strategier som er satt.
- Samsvar: Bedrifter bør rapportere om sitt samsvar med lover og regler knyttet til bærekraft, samt bransjestandarder og beste praksis.
Disse kravene kan hjelpe bedrifter med å sikre at deres bærekraftsinformasjon er pålitelig og relevant, og at den gir en klar og helhetlig oversikt over bedriftens innsats for å ivareta bærekraft.
Hvem omfattes av kravene?
Kravene til bærekraftsrapportering utvikler seg kontinuerlig gjennom både nasjonalt og europeisk regelverk.
Samtidig opplever stadig flere virksomheter at kunder, banker og samarbeidspartnere etterspør dokumentasjon på bærekraftsarbeidet, uavhengig av om virksomheten er direkte omfattet av rapporteringskrav eller ikke.
For mange små og mellomstore bedrifter handler bærekraftsrapportering derfor i økende grad om markedsforventninger og konkurransekraft, ikke bare lovkrav.
Kommer SMB til å bli påvirket av det nye EU-kravet?
Nei, ikke direkte, siden den norske definisjonen for børsnoterte selskaper ikke er SMB og EU anerkjenner at SMB ofte har mindre ressurser til å drive med rapportering. Men det ser ut til at det kommer en egen enkel rapporteringsstandard for de SMB-bedriftene som ER børsnoterte - ut ifra EUs egen definisjon på SMB. EU mener også at denne kan brukes frivillig av andre SMB.
EU har utviklet egne standarder som skal gjøre bærekraftsrapportering mer tilgjengelig også for mindre virksomheter. Selv om mange SMB-er ikke omfattes direkte av rapporteringskravene, velger stadig flere å arbeide systematisk med bærekraft for å møte forventninger fra markedet.
Når er det antatt at selskapene skal rapportere?
Rapporteringen skal gjøres dels i styrets årsberetning, som skal være tilgjengelig elektronisk. Første rapportering skal gjennomføres i 2025 (for regnskapsår 2024) av børsnoterte selskaper og enkelte finansforetak (< 500 ansatte), når CRSD innlemmes i EØS-avtalen. Dette er ikke avklart når det vil skje, men om det blir godtatt til antatt første rapportering, vil dette direktivet være fullt ut gjennomført i 2029.
Hvordan skriver jeg en bærekraftsrapport?
Å skrive en bærekraftsrapport kan være en omfattende oppgave, men her er noen steg som kan hjelpe deg i gang:
- Identifiser hva som er viktig for bedriften din: Først må du identifisere hvilke områder som er viktigst for din virksomhet når det kommer til bærekraft. Dette kan inkludere miljømessige, sosiale og økonomiske faktorer.
- Definer rapportens omfang: Bestem omfanget av rapporten, inkludert hvilke emner som skal dekkes og hvilke tidsperioder rapporten skal omfatte.
- Samle data og informasjon: Samle all relevant data og informasjon om din virksomhets bærekraftspraksis. Dette kan inkludere informasjon om klimagassutslipp, energiforbruk, avfallshåndtering, arbeidsforhold og sosialt ansvar.
- Analyser dataene: Analyser dataene og identifiser trender og utfordringer knyttet til bærekraftspraksisen til din virksomhet.
- Identifiser mål og tiltak: Basert på analysen, identifiser mål og tiltak som kan forbedre bærekraftspraksisen til din virksomhet. Disse målene bør være realistiske, målbare og tidsbestemte.
- Utarbeid rapporten: Når du har samlet all nødvendig informasjon og identifisert mål og tiltak, kan du begynne å utarbeide rapporten. Det er viktig å inkludere relevant informasjon og data, samt å kommunisere klart og tydelig om din virksomhets bærekraftspraksis.
- Kommuniser rapporten: Når rapporten er utarbeidet, må den kommuniseres til de relevante interessentene, for eksempel kunder, ansatte, aksjonærer og samfunnet generelt.
Det kan være lurt å få hjelp fra en ekstern ekspert eller en bærekraftsrådgiver for å sikre at rapporten er fullstendig og nøyaktig, og at den kommuniserer din virksomhets bærekraftspraksis på en effektiv måte.
Bærekraftsrapportering handler om mer enn etterlevelse
God rapportering handler ikke bare om å oppfylle krav. Den gir også bedre innsikt i virksomhetens risiko, muligheter og utvikling over tid.
Når bærekraft integreres i styringen av virksomheten, blir rapporteringen et verktøy for bedre beslutninger, større transparens og langsiktig verdiskaping.