Nye regler for offentlige anskaffelser: dette må du vite før 1. juli 2026
Stortinget har vedtatt betydelige endringer i anskaffelsesloven. Fra 1. juli 2026 gjelder nye regler som påvirker alle virksomheter som gjennomfører offentlige innkjøp. Her er en oversikt over hva som endres og hva det betyr i praksis.
Terskelverdi heves kraftig
En av de mest konkrete endringene er at innslagspunktet for når loven gjelder, heves fra 100 000 til 500 000 kroner ekskl. mva. Det betyr at anskaffelser under denne grensen er helt fritatt fra regelverket – inkludert de grunnleggende prinsippene om konkurranse og likebehandling.
For mange virksomheter vil dette gi merkbart økt handlingsrom i hverdagen. Lokale leverandører, nyetablerte bedrifter og innovative løsninger kan prioriteres uten at regelverket setter begrensninger. Endringen harmoniserer også bedre med Sverige og Danmark, som lenge har hatt tilsvarende terskler.
Vil du lese flere saker som dette? Få det direkte inn i innboksen din.
Bærekraft og sikkerhet inn i lovens formål
Formålsbestemmelsen er utvidet. Loven skal nå fremme «effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser» – og bærekraft forstås i bred forstand: økonomisk, sosial og miljømessig.
En viktig tilføyelse fra Stortinget er at loven også skal bidra til at det offentlige ivaretar sikkerhets- og beredskapshensyn. I en tid med økt geopolitisk usikkerhet er dette en tydelig politisk prioritering. Oppdragsgivere oppfordres nå eksplisitt til å vurdere sikkerhet og beredskap i sine innkjøp.
Plikt til anskaffelsesstrategi og rutiner
Det innføres en lovfestet plikt til å ha en anskaffelsesstrategi og tilhørende rutiner for samfunnshensyn. Plikten gjelder virksomheten samlet – ikke den enkelte anskaffelse.
Strategien skal:
- identifisere mål og prioriteringer
- kartlegge risiko knyttet til samfunnshensyn
- revideres jevnlig
- gjøres offentlig tilgjengelig, for eksempel på virksomhetens nettside
Rutinene skal konkretisere hvordan strategien etterleves i praksis. Disse trenger ikke publiseres offentlig, men må være oppdaterte og egnede.
Klima- og miljøkrav strammes inn
Kravet om minimum 30 prosent vekting av klima- og miljøhensyn videreføres, men det gjøres en viktig skjerping: Der oppdragsgiver rangerer tildelingskriterier etter prioritet, skal klima- og miljø nå være blant de tre høyest prioriterte. Tidligere var dette bare et «bør».
Det åpnes også for å kombinere tildelingskriterier med miljøkrav i kravspesifikasjonen, og det er ikke lenger krav om at det er klart at dette gir bedre miljøeffekt – det er tilstrekkelig at det vil gi en bedre effekt.
Norgesmodellen samles i loven
Bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår, betaling via bank, bruk av lærlinger og begrensninger i leverandørkjeden har til nå vært spredt på ulike forskrifter. Disse samles nå i anskaffelsesloven, i nye paragrafer (§§ 5e–5k).
Innholdsmessig videreføres reglene i stor grad, men med justerte innslagspunkter og enkelte presiseringer. Flere av de aktuelle forskriftene oppheves 1. juli 2026.
Nytt krav: sanksjoner for brudd på kontraktsvilkår
Det innføres en generell plikt til å stille egnede sanksjoner for brudd på kontraktsvilkår om samfunnshensyn. Plikten gjelder både der kontraktsvilkår er obligatoriske og der oppdragsgiver selv har valgt å inkludere dem. Formålet er å sikre at kravene faktisk etterleves – ikke bare fremstår i papirform.
