Ny nasjonal risikovurdering: Hvitvasking og terrorfinansiering i Norge
24. juni 2026 ble en ny nasjonal risikovurdering knyttet til hvitvasking og terrorfinansiering publisert. Vurderingen er lagt fram i to rapporter som bør leses i sammenheng: Økokrim har ansvar for hvitvasking, mens PST har ansvar for terrorfinansiering. Gjennomgående stikkord i begge rapportene er teknologisk utvikling, geopolitiske forhold, kompliserte selskapsstrukturer og skjult eierskap.
Under går vi gjennom de viktigste funnene knyttet til hvitvasking, før vi oppsummerer hovedpunktene om terrorfinansiering.
Hovedfunn i risikovurderingen for hvitvasking
Nasjonal risikoanalyse (NRA) 2026 er Norges sjette samlede risikovurdering av hvitvasking. Den forrige ble utgitt i 2022, og den nye er utarbeidet av Norges Financial Intelligence Unit (FIU) ved Økokrim.
Ifølge rapporten vil hvitvaskingsrisikoen i Norge de kommende årene i særlig grad påvirkes av rask teknologisk endring, økt geopolitisk og økonomisk usikkerhet, og et mer harmonisert og krevende regelverk.
Du kan lese hele rapporten her
Noen av hovedpunktene:
- Utnyttelse av virksomhetsstrukturer er en hovedutfordring, fordi selskaper og organisasjoner kan brukes på mange forskjellige måter til hvitvasking. Ulike selskapsformer egner seg til ulike typer hvitvasking; ENK er for eksempel mest brukt ved arbeidslivskriminalitet og kan bidra til å skape legitimitet, mens NUF gir muligheter for mer kompleks hvitvasking fordi selskapsformen er underlagt utenlandsk jurisdiksjon. Lovlige virksomhetsstrukturer brukes til å gi ulovlige midler et tilsynelatende legitimt opphav, blant annet gjennom etablering av foretak, bruk av stråpersoner, komplekse eierstrukturer og skjult eierskap. Fiktiv fakturering kan inngå i nesten alle typer kriminalitet som omfatter foretak.
- Virksomheter kan også knyttes til primærforbrytelser som bedrageri av det offentlige, skattekriminalitet og miljøkriminalitet, i tillegg til hvitvasking gjennom blant annet handelsbasert hvitvasking og eiendomskjøp.
- Risikoen er oppjustert for flere typer rapporteringspliktige, blant annet eiendomsmeglere, finansieringsforetak og forsikringssektoren. Risikoen gjennom revisorer (moderat) og regnskapsførere (betydelig) er uendret siden forrige vurdering i 2022. Det samme gjelder advokater (betydelig).
I juni 2026 besluttet Økokrim å opprette et nasjonalt tverretatlig senter mot økonomisk kriminalitet. I det nye senteret, som får navnet Ø-krimsenteret, skal politiet og representanter fra offentlig og privat sektor jobbe side om side for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Senteret tas sikte på å være operativt fra 1. januar 2027.
NRA 2026
Den nasjonale risikovurderingen for terrorfinansiering, publisert parallelt med Økokrims rapport, er utarbeidet av PST.
Terrorfinansiering er et globalt og komplekst fenomen som bidrar til å understøtte trusselen om terror. Ifølge rapporten vurderer PST risikoen som større fra Norge til utlandet enn fra utlandet til Norge. Det finnes tilfeller der midler fra Norge har gått til terrorgrupper i utlandet, ofte gjennom digitale betalingstjenester, mellomledd og transaksjoner fordelt på flere tjenestetilbydere.
Vurderingen viser at omfanget av terrorfinansiering i og fra Norge er begrenset. Samtidig gjør geopolitiske forhold, teknologisk utvikling og flere muligheter for skjulte verdioverføringer at risikoen ikke kan anses som lav – den settes til moderat.
Begge rapportene peker på de samme underliggende driverne: teknologisk utvikling, geopolitisk usikkerhet og mulighetene som ligger i komplekse selskapsstrukturer og skjult eierskap. For virksomheter med rapporteringsplikt etter hvitvaskingsregelverket er dette nyttig bakgrunnskunnskap når risikovurderinger og rutiner skal oppdateres.
