Dekker jobben telefonutgiftene? Dette er reglene for skattlegging
Mange arbeidstakere får mobiltelefon, mobilabonnement eller bredbånd dekket av arbeidsgiver. Dette regnes som en skattepliktig fordel, men hvordan fordelen beskattes avhenger blant annet av hvem som eier abonnementet og hvordan kostnadene dekkes.
Her forklarer vi reglene for skatt på elektroniske kommunikasjonstjenester.
Kort fortalt:
- Mobiltelefon, mobilabonnement og bredbånd betalt av arbeidsgiver kan være en skattepliktig fordel.
- Fordelen beskattes etter egne sjablongregler.
- Det faste inntektstillegget er 4 392 kroner per år.
- Reglene varierer avhengig av om arbeidsgiver eller arbeidstaker eier abonnementet.
Fri telefon fra arbeidsgiver er en skattepliktig fordel
Dersom arbeidsgiver dekker mobiltelefon eller mobilabonnement som arbeidstaker også kan bruke privat, regnes dette som en skattepliktig fordel.
Skattemessig benyttes egne sjablongregler. Det betyr at arbeidstaker beskattes etter et fastsatt beløp, uavhengig av de faktiske kostnadene arbeidsgiver dekker.
Fast inntektstillegg på 4 392 kroner
Arbeidstakere som omfattes av reglene blir beskattet for et fast inntektstillegg på 4 392 kroner per år. Dette tilsvarer 366 kroner per måned.
Beløpet gjelder samlet for elektroniske kommunikasjonstjenester som dekkes av arbeidsgiver, som for eksempel:
- Mobiltelefon
- Mobilabonnement
- Bredbånd
Det spiller ingen rolle om de faktiske kostnadene er høyere eller lavere enn sjablongbeløpet.
Eksempel:
Dersom arbeidsgiver dekker mobiltelefon og bredbånd med en samlet kostnad på 10 000 kroner i året, vil arbeidstaker likevel bare bli beskattet for 4 392 kroner.
Slik vises fordelen i skattemeldingen
I skattemeldingen vil fordelen fremkomme som en skattepliktig inntekt.
Arbeidstaker får et fast inntektstillegg på 4 392 kroner per år, uavhengig av de faktiske kostnadene som er dekket av arbeidsgiver, så lenge vilkårene for beskatning er oppfylt.
Når arbeidsgiver eier abonnementet
Dersom abonnementet eies av arbeidsgiver, behandles fordelen som en naturalytelse.
Arbeidstaker beskattes da etter sjablongregelen med 366 kroner per måned for de månedene vedkommende har tilgang til fordelen. Dette gjelder uavhengig av hva abonnementet faktisk koster.
Når arbeidstaker eier abonnementet
I enkelte tilfeller eier arbeidstakeren abonnementet selv, mens arbeidsgiver dekker fakturaen eller refunderer kostnadene.
Da behandles ytelsen som en utgiftsgodtgjørelse. Arbeidstaker beskattes for det som faktisk refunderes, begrenset oppad til 4 392 kroner per år.
Dersom arbeidsgiver dekker mer enn dette beløpet, skal overskytende del normalt ikke innrapporteres eller beskattes etter disse reglene.
Når arbeidsgiver dekker både telefon og bredbånd
Noen arbeidstakere har en kombinasjon der:
- Mobilabonnement eies av arbeidsgiver
- Bredbånd dekkes som refusjon
I slike tilfeller skal de samlede fordelene vurderes opp mot grensen på 4 392 kroner. Når grensen er nådd, stopper den videre fordelsbeskatningen og innrapporteringen.
Trenger du hjelp med skatt og rapportering?
Reglene for naturalytelser og skattepliktige fordeler kan være kompliserte å håndtere i praksis. Aspias eksperter hjelper virksomheter med korrekt rapportering, lønnshåndtering og etterlevelse av gjeldende regelverk.
Ta kontakt dersom du ønsker hjelp med skatt, lønn eller rapportering.
